Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Ta vare på barna
Tilbake_pil
Tilbake

Pårørende som barn – konsekvenser som voksen

Mange som vokser opp med en syk forelder eller et søsken, blir flinke til å sette seg inn i andres følelser, vise omsorg og empati for andre. Men å merke og å følge egne følelser og behov, kan skape forvirring og skyldfølelse.
shutterstock_1284683287%20copy
Ellipse%2035
1660213337999
Tekst:

Cathrine Bull-Stien

Psykolog og journalist

«Stine» vokste opp med en storebror med kronisk sykdom. Bekymringer rundt sykdommen var ofte samtaleemne rundt middagsbordet. Sykdommen krevde mye tid og krefter av foreldrene. Stine så hvordan broren og foreldrene strevde, og hjalp til der hun kunne. Valget om å utdanne seg til sykepleier kom av seg selv. Hjelperollen er hun fortrolig med. Hun har likevel kjent på en tristhet og et savn.

 

Jeg har valgt meg partnere som trenger meg fordi de selv har det vanskelig. Den rollen er jeg vant til, så det føles kanskje trygt. Men en del av meg lengter etter en som kan gi meg den samme støtten og tryggheten tilbake.

Stine (34)

 

I eksempelet ser vi at lengselen etter en gjensidig relasjon som hun uttrykker viser at hun allerede er kommet et stykke på vei. Hun er også klar over at hun repeterer et mønster hun kjenner fra relasjoner i barndommen. Dette er et godt utgangspunkt for endring. Innsikten gjør henne trist, men også mer motivert til å søke mot det hun trenger.

Hun blir mer bevisst på hvordan den gamle følelsen av å være trengt kjentes i kroppen. Stilt overfor en som har overskudd til henne kjenner hun på usikkerhet fordi det er nytt, men har lært seg at følelsen ikke betyr «Skygg unna!», men heller «Det føles rart fordi det er uvant. Jeg gir det en sjanse.»
 

Hver gang pappa fikk tilbakefall tok jeg rollen som den stødige i familien. Søsteren og moren min kunne gråte og kjefte. Følelsene mine derimot, skrudde seg av, nesten som en bryter. Jeg gikk på autopilot og gjorde hva situasjonen krevde av meg.

Lars (52)

 

I oppveksten inntok Lars en rolle som var nødvendig for å stå i krisene rundt farens sykdom. I voksen alder er han plaget av lite kontakt med følelsene mine, føler seg flat og nedstemt. Det er nyttig for han å se sammenhenger mellom rollen han tok i barndommen og plagene i nåtid. I prosessen mot å komme i kontakt med følelsene sine igjen, har han nytte av å trene på å stoppe opp i hverdagen og kjenne etter.

Han bruker pusten for å rette oppmerksomheten mot kroppen sin og stiller seg spørsmål som: «Hva kjenner jeg på nå, og hva trenger jeg?» Det blir etter hvert lettere å oppdage når han skrur av og går på autopilot, å stoppe opp og være til stede i øyeblikket. De svake signalene fra kroppen av glede, sinne og andre følelser begynner han å legge merke til, noe som gir mer farge på tilværelsen.

 

Betenkningstid

Å ta rollen som hjelper og å streve med å si nei, kan gå hånd i hånd. I situasjonen kan det føles umulig å si nei, fordi den andres behov for hjelp veier tyngre enn egne grenser, behov for hvile, eller egentid. Sjansen er stor for at de rundt deg har plukket opp at du er et ja-menneske, og dermed blir du ofte spurt om tjenester.

Å øve inn en setning hvor du gir deg selv litt betenkningstid kan være nyttig. For eksempel kan du si: «Jeg må sjekke kalenderen min først. Du hører fra meg i løpet av kvelden. Ok?»

Noen merker lettere egne behov når de er alene. Etter betenkningstiden kan du dermed ta et mer veloverveid valg. Å si nei til noe du ikke har kapasitet til, kan føles ekkelt i øyeblikket, men befriende etterpå.

 

Be om hjelp

Husk at det er godt for alle mennesker å kjenne seg til nytte og hjelp. Vi har det godt med oss selv og andre, i gjensidige relasjoner. En som alltid yter hjelp uten å ta imot hjelp, frarøver sine nærmeste muligheten til gjengjeldelse.

Begynn i det små med noen du stoler på, og finn en tjeneste du trenger som kjennes passe stor. Får du et nei så husk at det ikke er en avvisning av deg som person, men et uttrykk for den andres sunne grensesetting.

Noen tenker at andre skal se hva de trenger, uten å trenge å spørre om det. Det ender ofte med skuffelse. En som sier fra om hva hun trenger fra andre, uten å kreve at andre setter henne først, og som tåler et nei, er ofte fine å omgås.

 

Gjensidige relasjoner

Det er godt for oss å ha gjensidige relasjoner hvor vi merker at interesse og hjelp går begge veier. Begge er i stand til å være der for hverandre i tøffe perioder. Nysgjerrighet og et ønske om å forstå hverandres perspektiv er viktige stikkord.

En gjensidig relasjon er ikke det samme som at begge bidrar nøyaktig like mye, men at man ser og anerkjenner hverandres bidrag. Å være sammen på denne måten kan være en kilde til glede og energi. Spør deg selv om hvem du har i livet ditt som kan passe beskrivelsene, og prioriter tid sammen med dem.
Opprinnelig publisert: 6. mai 2024
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut